JEG BLE NESTEN DREPT, AV KJÆRESTEN MIN...

Akkurat nå har jeg koselig besøk av jentene. Derfor har jeg gjordt klar et lite innlegg til dere. Dette er et leserinnlegg fra ei modig ung dame, som velger å kalle seg Lisa. Hun vil helst forbli anonym, med tanke på hennes nye kjæreste og familie.

"Jeg var bare 16 år da jeg traff drømmemannen. Han var 4 år eldre enn meg, så mamma var ikke særlig glad. Men ettersom hun ble kjent med han, godtok de han mer og mer. De første 5 månedene sammen var perfekte. Han var så snill med meg, og tok meg med over alt. Han var til og med stolt av meg, tross min unge alder. Vi var skikkelig forelsket. Jeg flyttet inn i leiligheten hans ganske raskt.

Men etter at nyforelskelsen gikk over, begynte jeg å henge mer med vennene mine igjen. Det likte han ikke. Han mente de var dårlig innflytelse for meg. Det var de aldelses IKKE. En kveld fortalte jeg han at jeg var syk, og at jeg bare skulle være hjemme. Han var på jobb. Jeg var egentlig på kino med jentene, men orket ikke å krangle med han om det.

Da jeg kom hjem fra kinoen, satt han i stuen og ventet på meg. Han hadde fått fri litt tidligere. Jeg sa til han at jeg hadde blitt god igjen, og gått ut en tur. Det var første gang jeg så en helt annen siden av han. Han slo meg, slik at jeg ramlet i gulvet. Jeg løp inn på rommet, og var der til skolen morgenen etter.

Neste dag kom han med blomster til meg, og beklagde seg. Han fikk det til å høre som at det var min skyld, jeg burde jo ikke ha lyvd til han. Det verste var at jeg selv trodde det var min skyld, det gjorde jeg alltid!

Men slik forsatte bare eventyret. Slagene ble verre og verre, og han ble bare enda mer maktsyk. Jeg fikk ikke ha telefon lengre, og jeg måtte være med han til alle tider. Jeg var jo så glad i han, så jeg klarte ikke å se hvor ille det hadde blitt.

Hver dag fikk jeg høre at jeg var for tykk, jeg veide 54 kilo, og er 167 høy. Det kalles ikke tykk i det hele tatt. Det endte opp med at jeg fikk spiseforstyrrelser i samme slengen, noe som bare gav han mer makt over meg. Jeg tenkte med meg selv at jeg aldri kom til å finne noen andre..

Da jeg hadde blitt 18 år, ville jeg gå fra han. Jeg hadde pakket alt, og var klar for å komme meg ut av huset, med en gang han dro på jobb. Det var ekstra kaldt den dagen, så han måtte inn i boden for å hente tykkere klær. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, det var jo der koffertene mine stod. Jeg kunne ikke hatt mer uflaks.

Da han åpnet døren,skjønte han alt med en gang. Han klikket totalt. Kastet alt han kunne på meg, slo og sparket meg gjentattet ganger. Til slutt hadde jeg ikke krefter igjen. Jeg orket ikke mer. Han tok en kniv, og stakk meg i magen. Det var dråpen. Jeg blødde og blødde, og det tok aldri slutt. Jeg merket av kreftene var forsvunnet, og jeg klarte ikke lengre å bevege meg. Det har aldri gått så mange tanker i hodet mitt før. Plutselig forsvant han bare, og etterlot meg for å dø...Til slutt besvimte meg.

Dagen etter våknet jeg opp på sykehuset. Naboen hadde reagert på de kraftige smellene, og ringt politiet. Det var de som fant meg. Jeg er så takknemlig for at jeg ble funnet, og at jeg idag lever et godt liv. Jeg kunne vært død."

Off, jeg får helt vondt. Det verste er at mange flere enn vi tror, opplever slike ting. Jeg har flere venninner som tidligere i livet har hatt voldelige kjærester. Jeg sier bare til alle, kom dere bort i fra kjæresten, om noe slikt skjer. Gjør det før det er for sent...

Skrevet av Calyfe   kl.21:56  @ 20.03.2012
Uff.. Er fælt hvordan gutter kan være mot jentene sine. De fortjener ikke en dritt! Så glad for at jenta kom seg vekk fra han!
Skrevet av Elisabeth<3   kl.07:07  @ 21.03.2012
uff da bra at du lever nå
Skrevet av Mrs L.A - min vakre verden   kl.07:24  @ 21.03.2012
Grusomt, men utrolig bra at hun ble funnet. og at hun i dag har et bra liv!!
Skrevet av Sissel   kl.11:21  @ 21.03.2012
Triiist :(



Widgets

Søk i bloggen

Siste innlegg

Siste kommentarer

Kategorier

Arkiv

Lenker

Copyright

hits